Opphavsrettens framtid

Kassettavgiftsfondet ble nedlagt i 2000, og det er omdiskutert om det var en vellykket ordning. Kopinor er annen ordning, der rettighetshavere inngår forpliktende avtaler med brukere av deres stoff. På samme måte har TONO ivaretatt opphavsretten til musikk og GramArt har gjort dette for populærmusikk.

Innen for film og TV har NORWACO ivaretatt vederlagsmidler. Kassettavgiftsfondet skulle være en kompensasjon til kunstnere for at hovedsakelig musikk og film ble kopiert på tomkassetter. Så var det nesten ingen som kopierte kassetter lenger. Da ble Kassettavgiftsfondet omdøpt til Fond for lyd og bilde. Dette er nå et produksjonsfond som nå får sine penger over statsbudsjettet, og skal kompensere for at det i Norge er lov å ta privatkopier av TV-program til hjemmebruk. Staten legger inn penger her fordi de har plikt til å kompensere kunstnere for presumptivt tapte salgsinntekter som skyldes denne kopieringen.

I tillegg til fondet bevilger Staten ca. 30 millioner som kompensasjon for privatkopiering som skal gå direkte til kunstnerne. Denne ordningen tro i kraft i 2005. NORWACO får disse pengene, og viderefordeler dem til kunstnerorganisasjonene. Kunstnere og kulturarbeidere ønsker å leve av det de selv skaper, ikke subsidier som er sårbare for politiske skifter. Faren med offentlige fond og ordninger er hvem som skal bestemme hvilke kunstnere som skal motta hvilke beløp? Etter hvilke kriterier? Ordningene kan være sårbare for politiske konjunkturer og politisk byråkrati.

Det har vokst fram en markant fildelingskultur i løpet av de siste ti årene. Det er etter min mening ingen tvil om at dette undergraver muligheten for opphavsrettshaveres mulighet til å få betalt for sitt arbeidet. Fildelingskulturen er likevel også et markant uttrykk for hvordan samarbeide, deling og frivillige kollektive verksteder kan skape nye kulturuttrykk og muligheter for å dele musikk, film og andre kunstneriske opplevelser.

Fildelingskulturen er etter min mening et viktig grunnlag for å utvikle og dele kunst og kulturuttrykk i de neste hundre årene. Mer og mer kunst og kultur vil bli skapt i grenseflaten mellom digitale nettverk og globale brukere.

På begynnelsen av 1800-tallet brente og ødela britiske veveriarbeidere de maskinelle vevene. Industriproduksjon av ull og andre stoffer ødela grunnlaget for deres eksistens. Det er et like så markant teknologisk skifte som har foregått de siste ti årene. Jeg harikke tro på at man kan skru tiden tilbake, jeg har ikke tro på det geniale i å pakke film i plastesker når kundene vil nyte det direkte fra sin PC. Jeg er derfor opptatt av at det må skapes ordninger for bruk av opphavsrett over internett. Jeg er overbevist om at dette bør skje gjennom å avgiftbelegges din og min internetttilgang. Jeg tror det er sunnere for vår framtidige fildelings-kultur å generere inntektsstrømmer på denne måten. Jeg er opptatt av at ordningene ivaretar opphavsrettshaverne, og er opptatt av at vi nå må diskutere konkrete løsninger for dette.

Diskuter dette med meg på
http://twitter.com/monitormagasin