TV-tall

Medietilsynet beskriver i rapporten “Økonomi i medievirksomhetene 2006-2010” de økonomiske utviklingstrekkene for fjernsynsdrift i Norge. Kringkasterne, inkludert lokalkringkasting, står for noe mer enn 40 prosent av medievirksomhetenes samlede omsetning i 2010. Kringkasternes andel av omsetningen er økende, konkret betyr dette at TV-annonser spiser av budsjettet til avisannonsene.
Fra 2008 til 2010 er det NRK som har størst økning i andel av omsetningen. Dette skyldes at NRK ikke har vært berørt av finanskrisen i særlig grad. Lisensinntektene har økt jevnt de siste årene, mens de kommersielle TV-kanalenes reklameinntekter var lavere i 2010 enn de var i 2008. De kommersielle TV-kanalene har siden 2006 vært større enn NRK målt i omsetning. Men i 2010 var denne differansen mellom NRK og de kommersielle kringkasterne utliknet.

I 2006 var de kommersielle riksdekkende kringkasternes samlede driftsinntekter nær 3,92 milliarder kroner. I 2010 hadde driftsinntektene økt til 4,8 milliarder kroner. På fem år er dette en økning på 22 prosent.

I likhet med de kommersielle kringkasterne har NRK utvidet antallet kanaler og fått økt distribusjon, men det påvirker ikke NRKs lisensinntekter. 2010 var et rekordår for kommersielt fjernsyn med 497 millioner kroner i driftsresultat, det er all grunn til å tro at 2011 vil toppe dette. I 2009 var det så vidt bransjen samlet sett gikk med overskudd. Hovedforklaringen er at TV2 har styrket lønnsomheten kraftig. Dette skyldes først og fremst økte inntekter. Tv-virksomhetenes reklameinntekter økte med nær 260 millioner kroner, eller nær 10 prosentpoeng

Det interessante er at driftmarginen for riksdekkende kommersielt fjernsyn ligger stabilt rundt 10 prosent fram til 2008, for så å være nær null i 2009. I 2009 så man skriften på veggen i kommersiell fjernsyn, det vil man ikke oppleve igjen. Derfor har det i 2010 og 2011 vært en kamp for å øke fortjenesten. Mitt tips er at dette vil man se ennå større effekt av i 2012, særlig gjennom nye inntektsstrømmer.
Samlet sett anslås det at betal-TV inntektene og distribusjonsinntektene utgjorde om lag 1,5 milliard kroner i 2010. På grunn av endringer i eierskap, mange omstruktureringer og manglende vilje fra mange kringkasteres side til å gi opplysninger om betal-TV virksomheten, er det vanskelig å gi et bilde av betal-TV inntektsutviklingen de siste fem årene. Det som er sikkert er at betal-TV blir viktigere og viktigere for kringkasterne. Særlig gjelder dette i forhold til sportssendinger. Norsk fjernsynsbransje leverer økonomiske resultater som får styrene til å se lyst på det, men på samme tid ser de at det haster å få på plass nye distribusjons og forretningsmodeller. De trenger ikke annet enn å studere avisbransjens utvikling i samme periode så vet de hvor ille det kan bli, der har annonseinntektene negativ vekst og opplagsinntektene synker.

Hvor ille det kan bli får man et inntrykk av gjennom å studere kollapsen i lokal-tv. Fra 2008 til 2010 har lokal-TV-bransjen krympet kraftig. Omsetningen falt fra 240 millioner kroner i 2008 til 33,5 millioner kroner i 2010. Antall stasjoner med sendinger er redusert fra vel 20 i 2008 til sju ved utgangen av 2010. Halvparten av stasjonene i drift har nye eiere. De lokale TV-stasjonene har i mange år vært preget av svak driftsøkonomi og elendig lønnsomhet. Lønnsomheten ble kraftig forbedret fra 2009 til 2010 , men driftsmarginen var allikevel minus 12,5 prosent i 2010. I 2009 var lokal-TV-stasjonenes driftsmargin minus 45 prosent. Fire konsesjonærer gikk med underskudd og to med overskudd i 2010.