Archive for the ‘Uncategorized’ Category
TV-tall
Medietilsynet beskriver i rapporten “Økonomi i medievirksomhetene 2006-2010” de økonomiske utviklingstrekkene for fjernsynsdrift i Norge. Kringkasterne, inkludert lokalkringkasting, står for noe mer enn 40 prosent av medievirksomhetenes samlede omsetning i 2010. Kringkasternes andel av omsetningen er økende, konkret betyr dette at TV-annonser spiser av budsjettet til avisannonsene.
Fra 2008 til 2010 er det NRK som har størst økning i andel av omsetningen. Dette skyldes at NRK ikke har vært berørt av finanskrisen i særlig grad. Lisensinntektene har økt jevnt de siste årene, mens de kommersielle TV-kanalenes reklameinntekter var lavere i 2010 enn de var i 2008. De kommersielle TV-kanalene har siden 2006 vært større enn NRK målt i omsetning. Men i 2010 var denne differansen mellom NRK og de kommersielle kringkasterne utliknet.
I 2006 var de kommersielle riksdekkende kringkasternes samlede driftsinntekter nær 3,92 milliarder kroner. I 2010 hadde driftsinntektene økt til 4,8 milliarder kroner. På fem år er dette en økning på 22 prosent.
I likhet med de kommersielle kringkasterne har NRK utvidet antallet kanaler og fått økt distribusjon, men det påvirker ikke NRKs lisensinntekter. 2010 var et rekordår for kommersielt fjernsyn med 497 millioner kroner i driftsresultat, det er all grunn til å tro at 2011 vil toppe dette. I 2009 var det så vidt bransjen samlet sett gikk med overskudd. Hovedforklaringen er at TV2 har styrket lønnsomheten kraftig. Dette skyldes først og fremst økte inntekter. Tv-virksomhetenes reklameinntekter økte med nær 260 millioner kroner, eller nær 10 prosentpoeng
Det interessante er at driftmarginen for riksdekkende kommersielt fjernsyn ligger stabilt rundt 10 prosent fram til 2008, for så å være nær null i 2009. I 2009 så man skriften på veggen i kommersiell fjernsyn, det vil man ikke oppleve igjen. Derfor har det i 2010 og 2011 vært en kamp for å øke fortjenesten. Mitt tips er at dette vil man se ennå større effekt av i 2012, særlig gjennom nye inntektsstrømmer.
Samlet sett anslås det at betal-TV inntektene og distribusjonsinntektene utgjorde om lag 1,5 milliard kroner i 2010. På grunn av endringer i eierskap, mange omstruktureringer og manglende vilje fra mange kringkasteres side til å gi opplysninger om betal-TV virksomheten, er det vanskelig å gi et bilde av betal-TV inntektsutviklingen de siste fem årene. Det som er sikkert er at betal-TV blir viktigere og viktigere for kringkasterne. Særlig gjelder dette i forhold til sportssendinger. Norsk fjernsynsbransje leverer økonomiske resultater som får styrene til å se lyst på det, men på samme tid ser de at det haster å få på plass nye distribusjons og forretningsmodeller. De trenger ikke annet enn å studere avisbransjens utvikling i samme periode så vet de hvor ille det kan bli, der har annonseinntektene negativ vekst og opplagsinntektene synker.
Hvor ille det kan bli får man et inntrykk av gjennom å studere kollapsen i lokal-tv. Fra 2008 til 2010 har lokal-TV-bransjen krympet kraftig. Omsetningen falt fra 240 millioner kroner i 2008 til 33,5 millioner kroner i 2010. Antall stasjoner med sendinger er redusert fra vel 20 i 2008 til sju ved utgangen av 2010. Halvparten av stasjonene i drift har nye eiere. De lokale TV-stasjonene har i mange år vært preget av svak driftsøkonomi og elendig lønnsomhet. Lønnsomheten ble kraftig forbedret fra 2009 til 2010 , men driftsmarginen var allikevel minus 12,5 prosent i 2010. I 2009 var lokal-TV-stasjonenes driftsmargin minus 45 prosent. Fire konsesjonærer gikk med underskudd og to med overskudd i 2010.
Kultur uten kunder
Min gamle lærer Per Mangset ved Høgskolen i Telemark har vært redaktør for boken Kulturelt entreprenørskap. Boken er skrevet av et knippe med kulturforskere ved Telemarkforskning. Boken som riktignok er fra 2009 tar for seg problemstillinger som :
Innebærer kulturelt entreprenørskap at den tradisjonelle motsetningen mellom kultur og økonomi brytes ned?
Hvordan er arbeidshverdagen til kulturentreprenørene, og på hvilke måter gir den mening?
Hva er det som motiverer til å velge et yrke som kulturentreprenør?
Boken ser på dette innenfor blant annet musikk, tegneserier og film. For å gjøre en lang historie kort, bokens viktigste poeng er hvordan kulturentreprenørene klatrer og forholder seg til et marked av symbolkapital. Disse entreprenørene er ikke opptatt av penger, de er opptatt av hvordan skape noe som får gehør i et hierarki av festivaler, andre kunstnere, presse, sosial respekt, egen skaperlykke osv.
Alt dette er fint og vakkert. Jeg er overbevist om at mye av det vi skaper innen ny teknologi , film og TV først og fremst blir viktige gjennom hva slags opplevelser vi vil speile oss selv i. Noen raske søk på ”rosa bloggere” skulle tilsi at dette er sant langt utenfor kunst og kulturfeltet. Og alle som har deltatt på et Apple-møte vet at det samme gjelder for teknologifrelste. Men det som var Steve Jobs genistrek før han døde, var å få folk til å betale ekstra i penger for denne symbolverdien.
Å skape symbolverdier og status om til klingende mynt er til syvende å sist hva entreprenørskap handler om.
Det som undret meg i boka Kulturelt entreprenørskap var det totale fravær av bedriftsøkonomisk tenking i kulturforskningens verden. Her er ikke graden eller evnen til innovasjon opp i mot nye trender i etterspørselsmarkedet, noe som man anser som viktig. I resten av næringslivet er det å makte å tilpasse drift, produksjon og salg til relevante målgrupper en viktig virkelighetssjekk. For kulturforskerne i boka Kulturelt entreprenørskap er økonomi kun en utfordring, når det bryter med det kunstneriske prosjekt.
Kultureminensen Arnfinn Bjerkestrand går nå ut og tar til ordet for en kulturpolitikk med et sterkere fokus på næringsutvikling. Bjerkestrand sier at han ikke er tvil om at kulturmarkedet i Norge kan bli mye større. Han etterlyser større grad av profesjonalitet i hvordan man selger og presenterer kunst og kultur.
Stavrum betalt av Epcot ?
TV2-reporter Elin Sørsdahl og Nettavisen redaktør Gunnar Stavrum har startet kampanjejournalistikk for bruk av skattepenger på film i USA. Det er gode grunner for å støtte den amerikanske filmbransjen, men her er motivasjonen en fullstendig utdatert film på Disney sitt Epcot-senter.
Ny film her ja jøss, men retorikken til TV2 og Nettavisen for å gjøre dette er helt høl i huet. Se: http://stavrum.nettavisen.no/?p=2783
Her hopper man elegant over alle elementære regler for markedsføring. Hvem er målgruppen, hva skal man bevege de til å gjøre, hva er unikt med det man skal selge og hvordan skal virkemidlet bevege de potensielle kundene til å handle ? Epcot har bestemt at en ny film koster 20 millioner, 20 millioner for å produsere en informasjonsfilm!!! TV2 får jo kjøpt en faktaserie til denne prisen. Jeg vil gjerne se det budsjettet, må være ekstremt mye hellikopterflyging her, hva er Epcot sin del av dette ? Jeg kan ikke skjønne og begripe at dette ikke kan løses for langt under halvparten. I tillegg hvis man nå skal bruke 5 millioner kroner (som er Norges andel) hvorfor USA og hvorfor film på Epcot?
I 2000 kom det ca 200.000 amerikanske besøkende til Norge, og der langt ned på listen over besøkende i volum av turister. Se: http://www.ssb.no/emner/10/11/nos_reiseliv/nos_c610.pdf
Etter 2000 har antallet sunket markant, minst 1/3 del kommer som cruiseturister. Hvor mange av disse har tidligere vært på Epcot? Hvor mange av disse tar sine reisebeslutninger der? Kjøpekraften til amerikanere faller og faller. De som drar på Epcot er folk med lavere middelklasse / arbeiderklasse bakgrunn, og de drar dit for de ikke har råd til annet. De er ikke en gang i målgruppen for å være potensielle Norges-besøkene. I beste fall kan de spare i 20 år for å reise hit som pensjonist, og da har prisene i Norge økt ytterligere.
Så skal man brenne av 5 millioner for å nå amerikanere, hvorfor jakte på de vi ikke vil snakke med. Det hadde vel vært lurere å bruke dette på sosiale medier f.eks
http://www.linkedin.com, der man vet at man kan treffe noen i målgruppen står overfor kjøp av dyre ferieturer. Dvs mennesker med en karriere og med en økonomi til å ofre mye dollar på en ukes tur til Norge. Selvfølgelig skal vi bruke film men hvorfor ikke lage et titalls web-cast filmer som man kunne bruke til å invitere sine beste forretningsforbindelser i USA på en Norges-tur.
Så kan man spørre hvorfor USA ?, hvorfor ikke rike kinesere, indere, russere, arabere. Det er disse markedene som vokser, det her det er mulig å skape framtidige inntektsstrømmer. De er her de å reise til Norge er en eksotisk og dyr opplevelse. Jeg tror det er vesentlig tyngere i statene
Danske tanker
Nå som Paradox Film og ikke minst Anette Sjursen har fått juling for å “svindle til seg millioner”, for filmen PAX, er det kanskje grunn til å løfte blikket litt. Med 40 filmer i premierekø på norske kinoer, kan kanskje utfordringen være at filminvesteringen i sjanger og innhold ikke er samstemt med hva kino publikummet etterspør. Det kan også være grunn til å spørre om kinomarkedet er framtiden for all norsk film. Danske produsentforeningen har gjort følgende utredning for å begrunne sin eksistens:
Investeringer skaber vækst
Producenterne af film, tv og computerspil skaber stor værdi for dansk økonomi. For hver krone, der investeres i branchen, bliver der skabt økonomisk aktivitet i samfundet svarende til en værdi af 3,25 kroner. Det viser en analyse, som Producentforeningen og konsulentvirksomheden Manto har lavet. Dermed er der for første gang sat kroner og ører på, hvor meget film-, tv- og computerspilbranchen til sammen genererer af værdi til dansk økonomi.
Undersøgelsen viser, at aktiviteterne i film-, tv- og computerspilbranchen i 2009 samlet set førte til beskæftigelse for 5322 personer, en omsætning i samfundet på 7,1 milliarder kroner og et skatteprovenu på over 2,1 milliarder kroner. Tallene dækker over aktiviteten i brancherne, de indirekte effekter hos leverandører og øvrige forretningsparter til producenterne samt de afledte effekter andre steder i samfundet. Aktiviteten hos film-, tv- og computerspilproducenterne alene genererede 3229 job, en omsætningen på over 4,3 milliarder kroner og et skatteprovenu på cirka 1,3 milliarder kroner.
Fornuftige investeringer
På baggrund af de høje effekter bør staten satse mere på film-, tv- og computerspilbranchen.
”Når én krone investeret i branchen giver aktivitet i samfundsøkonomien svarende til over 3 kroner, så er der ikke nogen tvivl om, at det er yderst fornuftigt at investere mere i kulturerhvervene. En samlet politisk vision på tværs af en række ministeriers ressortområder fulgt op af de nødvendige midler vil medvirke til at skabe den vækst, samfundet har brug for,” siger Klaus Hansen, direktør i Producentforeningen.
”Computerspil vil helt klart skulle være et af elementerne i en handlingsplan. Eksempelvis er det Producentforeningens forslag, at staten i samarbejde med private investorer etablerer en investeringsfond over fem år på i alt 150 millioner kroner til computerspil. En sådan fond vil ifølge analysen skabe en samlet aktivitet på knap 500 millioner kroner og cirka 350 nye værdifulde arbejdspladser og dermed næsten fordoble antallet af fuldtidsansatte i computerspilbranchen,” siger Klaus Hansen.
Han peger på, at Danmark i øjeblikket står i en helt unik situation, hvor danske spilproducenter, særligt Playdead med spillet Limbo, modtager internationale priser og sælger massivt i udlandet. Derfor mener han, at der skal handles nu, så man benytter sig af de muligheder, de mange priser giver. Desuden konkluderer PricewaterhouseCoopers i sin seneste prognose om væksten i oplevelsesindustrien, at markedet for computerspil årligt vil stige med over 10 procent frem til 2014.
Og dansk film er kommet igen med flotte resultater – både nationalt og internationalt, hvor ”Hævnen” netop har modtaget en Oscar. Analysen viser, at de 1000 arbejdspladser, der i dag er direkte tilknyttet filmproduktionen, vil kunne øges væsentligt ved offentlige investeringer i eksempelvis filmfonde i både København og provinsen.
Klaus Hansen glæder sig endeligt over, at analysen nu fastslår, at investeringer i branchen ikke kun betyder bedre kulturelt indhold, men også skaber økonomisk vækst i samfundet.
”Analysen giver os for første gang mulighed for at fastslå, hvilke værdier der skabes blandt leverandører og i samfundet generelt, når man investerer i branchen. Den beviser, at investeringer i film-, tv- og computerspil ikke blot er en kulturpolitisk platform, der øger udbuddet af danskudviklet kulturelt indhold, men også at det giver gode tal på bundlinjen for andre virksomheder, for staten og skaber nye arbejdspladser,” siger Klaus Hansen.
“Det er et godt og gedigent stykke arbejde Producentforeningen har lavet. Og der er stor behov for rapporten, da den giver os et solidt indblik i filmindustriens bidrag til samfundsøkonomien. Producentforeningen har dog lavet en meget konservativ vurdering og de reelle effekter er givet endnu større og så er der også et kæmpe uforløst potentiale for dansk film. Men det kræver, at vanetænkningen smides overbord af både politikere og filmproducenter”, udtaler universitetelektor Jan Vang, Aalborg Universitet.
Spørsmålet er om det stemmer, er film og nye medier en investeringsvinner ? Schibsted har rygget ut av sine filminvesteringer de siste årene, men Nordisk Film har fortsatt troen.
De nordiske filminstituttene hadde i mars framme denne analysen fra Universitet i København
Hvor er de politiske og ikke minst næringsmessige svarene på dette
Opphavsrettens framtid
Kassettavgiftsfondet ble nedlagt i 2000, og det er omdiskutert om det var en vellykket ordning. Kopinor er annen ordning, der rettighetshavere inngår forpliktende avtaler med brukere av deres stoff. På samme måte har TONO ivaretatt opphavsretten til musikk og GramArt har gjort dette for populærmusikk.
Innen for film og TV har NORWACO ivaretatt vederlagsmidler. Kassettavgiftsfondet skulle være en kompensasjon til kunstnere for at hovedsakelig musikk og film ble kopiert på tomkassetter. Så var det nesten ingen som kopierte kassetter lenger. Da ble Kassettavgiftsfondet omdøpt til Fond for lyd og bilde. Dette er nå et produksjonsfond som nå får sine penger over statsbudsjettet, og skal kompensere for at det i Norge er lov å ta privatkopier av TV-program til hjemmebruk. Staten legger inn penger her fordi de har plikt til å kompensere kunstnere for presumptivt tapte salgsinntekter som skyldes denne kopieringen.
I tillegg til fondet bevilger Staten ca. 30 millioner som kompensasjon for privatkopiering som skal gå direkte til kunstnerne. Denne ordningen tro i kraft i 2005. NORWACO får disse pengene, og viderefordeler dem til kunstnerorganisasjonene. Kunstnere og kulturarbeidere ønsker å leve av det de selv skaper, ikke subsidier som er sårbare for politiske skifter. Faren med offentlige fond og ordninger er hvem som skal bestemme hvilke kunstnere som skal motta hvilke beløp? Etter hvilke kriterier? Ordningene kan være sårbare for politiske konjunkturer og politisk byråkrati.
Det har vokst fram en markant fildelingskultur i løpet av de siste ti årene. Det er etter min mening ingen tvil om at dette undergraver muligheten for opphavsrettshaveres mulighet til å få betalt for sitt arbeidet. Fildelingskulturen er likevel også et markant uttrykk for hvordan samarbeide, deling og frivillige kollektive verksteder kan skape nye kulturuttrykk og muligheter for å dele musikk, film og andre kunstneriske opplevelser.
Fildelingskulturen er etter min mening et viktig grunnlag for å utvikle og dele kunst og kulturuttrykk i de neste hundre årene. Mer og mer kunst og kultur vil bli skapt i grenseflaten mellom digitale nettverk og globale brukere.
På begynnelsen av 1800-tallet brente og ødela britiske veveriarbeidere de maskinelle vevene. Industriproduksjon av ull og andre stoffer ødela grunnlaget for deres eksistens. Det er et like så markant teknologisk skifte som har foregått de siste ti årene. Jeg harikke tro på at man kan skru tiden tilbake, jeg har ikke tro på det geniale i å pakke film i plastesker når kundene vil nyte det direkte fra sin PC. Jeg er derfor opptatt av at det må skapes ordninger for bruk av opphavsrett over internett. Jeg er overbevist om at dette bør skje gjennom å avgiftbelegges din og min internetttilgang. Jeg tror det er sunnere for vår framtidige fildelings-kultur å generere inntektsstrømmer på denne måten. Jeg er opptatt av at ordningene ivaretar opphavsrettshaverne, og er opptatt av at vi nå må diskutere konkrete løsninger for dette.
Diskuter dette med meg på
http://twitter.com/monitormagasin
Haiti – film som verktøy for endring
Andelen internett-brukere og muligheten til tilgang til media er skjevt fordelt. Muligheten til å kunne bruke medier for å fortelle om egen livssituasjon og som et verktøy for egen endring er derfor også ulikt fordelt. Filmen under er en av en rekke med film produsert for Care Norge, der målet er å vise hvordan folk selv med hjelp av praktisk bistand, kan skape endringer i eget lokalsamfunn.
B2B case
Å bruke film som et profileringsverktøy, gir mulighet til å skape bilder i folks hoder om hva slags assosiasjoner man skal knytte til firma. Her er en film for Siemens der man ønsker å skape en visuell profil for selskapet, samtidig som man bygger en visuell identitet
E-læring
Dette prosjektet er gjort for Utdanningsdirektoratet. Her ble film brukt som et verktøy for å synliggjøre hvordan KRL-faget kunne inkludere andre livssynsuttrykk enn kristendommen.
Web-TV versjonen er i gamle wmv-filer fra midten av 2000-tallet, men bør spille fortsatt se filmene her: http://www.krlnett.no/film/player.htm
filmrep -"all that is solid melts down into air" 